- Tether-sjef Paolo Ardoino utfordrer BIS’ preferanse for tokeniserte bankinnskudd, og argumenterer for at fullt reserverte stablecoins er tryggere enn fraksjonell reservebankvirksomhet.
- BIS-sjef Pablo Hernández de Cos kritiserer stablecoins for problemer som innløsningsmulighet, interoperabilitet og økonomisk integritet ved Jackson Hole.
- Debatten intensiveres etter hvert som amerikanske lovgivere vurderer CLARITY Act, og banker frykter innskuddsflukt til stablecoins som tilbyr belønninger.
- USDTs markedsverdi overstiger 183 milliarder dollar, med betydelig adopsjon i fremvoksende markeder, noe som gir næring til bekymringer rundt monetær suverenitet og bankfinansieringskostnader.
Den pågående dragkampen mellom utstedere av stablecoins og globale bankmyndigheter har tatt en skarp vending. Paolo Ardoino, den frittalende administrerende direktøren i Tether, har direkte utfordret Bank for International Settlements (BIS) for deres nylige godkjenning av tokeniserte bankinnskudd. Ardoino argumenterer for at stablecoins, spesielt de som er fullt ut støttet av likvide midler som amerikanske statsobligasjoner, tilbyr et strukturelt tryggere alternativ til fraksjonsreservemodellen som ligger til grunn for tradisjonell bankvirksomhet. Kommentarene hans kommer som svar på en tale av BIS' daglige leder Pablo Hernández de Cos på Jackson Hole Economic Symposium, hvor sistnevnte avfeide stablecoins som en utilstrekkelig erstatning for fiat-penger.
Kjernen i denne tvisten ligger et grunnleggende spørsmål om pengenes fremtid. Hernández de Cos la frem en detaljert argumentasjon for hvorfor tokeniserte innskudd – i hovedsak bankgjeld registrert på en blokkjede – bør danne ryggraden i det monetære systemet. Han viste til bekymringer om stablecoins innløsbarhet, interoperabilitet og deres potensial til å legge til rette for ulovlige aktiviteter. Ardoino snudde imidlertid på hodet og antydet at BIS er «med rette bekymret» fordi stablecoins avslører det han kaller «keiseren uten klær» – den iboende skjørheten til et banksystem som bare holder en brøkdel av innskuddene i likvid form.
Stablecoins vs. tokeniserte innskudd: Reserveargumentet
Ardoinos sentrale argument er en sammenligning av aktivasikkerhet. Han påpeker at stablecoins som USDT er «100 % reservert av likvide midler (dvs. statsobligasjoner)», mens tokeniserte bankinnskudd, med hans ord, er «uforsikrede bankinnskudd med lillefingeren (vanligvis bare 10 % reservert av likvide midler)». Denne sterke kontrasten, argumenterer han, gjør stablecoins til en mer pålitelig verdiskaper. Tether-sjefen stilte spørsmål ved hvorfor noen frivillig ville parkere sparepengene sine i et fraksjonelt reserveprodukt når et fullt reservert alternativ finnes, og la til at det finansielle systemet nå er i «finn ut-fasen» ettersom innskytere begynner å innse forskjellen.
Hernández de Cos er imidlertid fortsatt ikke overbevist. I sin tale i Jackson Hole argumenterte han for at stablecoins mangler «singleness», som betyr at innløsning til pari ikke er garantert siden prisene kan avvike i sekundærmarkeder. Han fremhevet også problemer med «interoperabilitet», og bemerket at stablecoins er fragmentert på tvers av inkompatible blokkjeder, og reiste bekymringer om «økonomisk integritet», med henvisning til bevis for at de fleste stablecoin-saldoer befinner seg i selvforvaltede lommebøker utenfor tradisjonell overvåking. BIS-sjefen advarte videre om makrorisikoer, inkludert potensialet for at stablecoin-utstedere står overfor «løperisiko» hvis en bølge av innløsninger tvinger dem til å selge reservemidler raskt, noe som destabiliserer bredere markeder.
Den regulatoriske slagmarken: CLARITY-loven og bankfrykt
Debatten strekker seg utover teoretisk økonomi og inn i den rotete verdenen av amerikansk kryptoregulering. GENIUS-loven, som ble undertegnet i fjor, ga et føderalt rammeverk for stablecoin-betalinger, men den mye etterlengtede CLARITY-loven kan etablere skikkelig føderal regulering for digitale eiendeler. Dette lovforslaget har fått betydelig kritikk fra bankgrupper, som hevder at det å tillate kryptoplattformer å tilby belønninger på stablecoin-saldoer kan utløse en massiv migrasjon av innskudd bort fra tradisjonelle banker. American Bankers Association, sammen med 76 statlige bankforeninger, har oppfordret senatlederne til å revidere paragraf 404 av lovforslaget, i frykt for at innskuddstap kan gi lokale banker mindre finansiering til utlån.
Citigroup-sjef Jane Fraser gjentok disse bekymringene i august, og advarte om at belønninger fra stablecoins kunne trekke innskudd bort fra banker og påvirke deres evne til å gi kreditt. Dette er nettopp denne risikoen Hernández de Cos fremhevet, og bemerket at penger som forlater kommersielle bankinnskudd kan øke bankenes finansieringskostnader og til slutt øke lånekostnadene for husholdninger og bedrifter. Ardoino ser imidlertid dette som en naturlig markedskorreksjon. Han argumenterer for at hvis folk begynner å innse at regulerte stablecoins er tryggere , vil de flytte sparepengene sine til den bedre aktivaklassen, og det finansielle systemet må tilpasse seg.
USDTs voksende fotavtrykk i fremvoksende markeder
I mellomtiden fortsetter Tethers USDT å dominere stablecoin-markedet, med en markedsverdi som overstiger 183 milliarder dollar. Ardoino har gjentatte ganger understreket at USDT er et viktig verktøy for økonomier med begrenset tilgang til amerikanske dollar eller konvensjonelle banktjenester. Han påpekte at noen økonomier nå er sterkt avhengige av USDT for både innenlandsk og utenlandsk handel, et faktum som ikke har gått BIS ubemerket hen. Sentralbankorganet har advart om at økende bruk av dollar-denominerte stablecoins utenfor USA kan svekke pengepolitikkens transmisjon og øke avhengigheten av eksterne monetære forhold.
Til tross for kritikken er Ardoino fortsatt trassig. Han argumenterer for at Tethers teknologi har gjort amerikanske statsobligasjoner tryggere enn noensinne ved å skape desentralisert eierskap til amerikansk gjeld, en løsning som tradisjonell finans ikke har klart å levere. Debatten er langt fra over, og begge sider har presset på. BIS fortsetter å argumentere for tokeniserte innskudd, mens Tether fremmer narrativet om fulle reserver og økonomisk suverenitet. Etter hvert som CLARITY-loven går gjennom Kongressen, kan utfallet av denne konflikten forme fremtiden for digitale penger i årene som kommer.
Til syvende og sist er dette mer enn en teknisk uenighet; det er en filosofisk kamp om tillit, åpenhet og selve pengenes natur. Ardoinos metafor om «keiseren har ingen klær» går til kjernen av problemet: kan et system bygget på brøkreserver virkelig konkurrere med et som tilbyr full støtte? Svaret, mens begge sider sliter med implikasjonene, vil sannsynligvis avgjøre hvordan neste generasjon av finansiell infrastruktur bygges. Foreløpig er den eneste sikre at debatten langt fra er avgjort, og innsatsen kunne ikke vært høyere.
